Ved brytes i hovedsak ned av sopp og insekter. Men hvordan påvirker skogsdriften denne prosessen? Akkurat dette skal nedbrytningseksperimentet på EcoForest hjelpe oss med å svare på. Vi har nå fraktet granstokker til 10 tidligere flatehogde og 10 naturskogsnære skoger for å sammenligne. For å kunne studere insekter og sopps bidrag hver for seg skal noen av stokkene få ligge i bur så insektene ikke kommer til. Vi gleder oss til å se om nedbrytningen er den samme i tidligere flatehogde og naturskogsnære skoger – og hvilken rolle sopp og insekter faktisk har i de to skogtypene.
Bildene er tatt av Milda Norkute eller Tone Birkemoe om ikke annet er oppgitt.
2022
Trær til eksperimentet kuttes med hjelp fra Oslo Kommunes skoger i Sørmarka.Trærne flyttes ut av skogen for videre oppdeling.Her blir stokkene delt i en-meter-lange biter.To gode hjelpere: Esben Kirk Hansen og Henning Sørli fra Oslo Kommunes skoger. Stokkeforflytning og kutting.Hver stokk får sitt eget individuelle merke og disker mellom stokkene tas vare på for å sjekke vedens egenskaper og beboere (sopp). Milda Norkute og Brunon Malicki i arbeid.Diskene fraktes til labben. PhD-student Milda Norkute er sjefen for eksperimentet. Her skal ferdig merkede stokker flyttes til et nytt sted.LIsa Fagerli Lunde og Milda Norkute laster stokker i grabben.Det er 240 stokker å laste opp….Lykke er en tur i grabben sammen med ferdigkuttede stokker….. Stokkene er flytta og nytt arbeid kan starteSmelting av voks på primus: endene på stokkene skal forsegles så de ikke tørker ut .Stokkene dyppes i flytende voks for at de ikke skal tørke ut fra endene,Stokkene flyttes til fraktposer etter voksing. Lykkelige veiledere på feltarbeid; Johan Asplund, Tone Birkemoe og Anne Sverdrup-ThygesonPosene er klare for transport! Posene med stokker – sett ovenifra. Det skal to poser til hver skog.Stokkene fraktes med helikopter inn til forsøksområdene.. Video: Jan Ivar Skjedsvold Milda Norkute er klar for å bore ut sagspon fra diskene. Vi skal, ved hjelp av DNA, finne ut hvilke sopper som er i stokkene rett etter at de var hogd.Vedspon til DNA-analysene samles opp.Noen av stokkene skal ligge i bur så ikke insektene kommer til. Burene blir produsert på verkstedet på NMBU.Stokker avlevert med helikopter. Nå starter jobben med å etablere eksperimentet ute i 20 skoger på Østlandet.Noen stokker hadde fått for lite voks på enden. Milda Norkute tar en ny runde.Noen stokker bæres over skulderen. Milda nøler ikke.Her må vi passe på ryggen – dette var mye bedre bæreteknikk. Rune Aanderaa og Milda Norkute i tospann.Enkelt å legge fra seg stokkene var det også med båre-teknikken.Båreteknikken får sin opprinnelinge mening med litt fiksing på bildetNoen stokker skal ligge i bur som holder insekter ute.En gruppe med stokker er lagt ut. Et bur er ganske tett, ett har store hull og en stokk ligger helt åpent. Buret med store hull slipper insekter inn, men har et mikroklima som det tette buret. Til sammen har vi lagt ut 80 slike grupper fordelt på 20 skoger. Ingenting er som skogsarbeid når dagens dont er unnagjordt.Oj – vi glemte noe! Barkprøver må tas for å måle karbon, nitrogen og forsvarstoffer. Dette er med på å bestemme hvilke insekter og sopp som kan bo i stokkene.Barken males opp før analyser vi kan analysere innholdet.Masterstudent Geneva Lish maler opp bark.
2023
Da var vi tilbake til stokkene! Først må de veies. Masterstudent Vendel-Agathe Sungot Hide veide dem til mellom 19 og godt over 50 kilo (vekta gikk bare til 50..)Verkstedet på NMBU har laget et supert respirasjonskammer til stokkene. Her i frakt-posisjon.Kammeret kan enkelt settes sammen.Klart for bruk!Stokkene må dyttes inni kammeret,Så må kammeret vippes opp plasseres så det står stødig.Og der var vi klare. Gasstett lokk er montert og to slanger forbinder gassanalysatoren som måler produksjon av CO2 (karbondioksyd) og CH4 (metan) med kammeret. CO2-produksjonen sier noe om nedbrytningen i de ulike stokkene.Kammer, gassanalysator og stokker. Vi er i gang med målingene!Vi følger med på mobilen som er koblet opp til gassanalysatoren via WIFI. Fin og jevn CO2-produksjon her. Vi må ha jevn produksjon i tre minutter før vi er fornøyde. En nysjerrig flue følger med.Kammeret må ventileres mellom hver måling. Det gjøres manuelt med en liten dans. Vi sjekker om det har vært biller tilstede på stokkene. Her ser vi spor etter barkbiller som har spist og forlatt stokken etter endt larveperiode. I noen hull så vi barkbiller i august. Montro hvilken art dette er?Vi får ekstra nærkontakt med en barkbille – muligens granrotbille – Hylastes cunicularius.Det vokser litt av hvert på stokkene etter et år i skogen. De små, hvite kulene må være en slimsopp.Og dette må være en toppråtesopp. Den var vanlig på mange av stokkene våre.Feltarbeidet med stokkeksperimentet i 2023 er formelt avsluttet. Stokkene skal ligge et år til før vi tar nye målinger.
I tillegg til gassutveksling fra død ved (se nedenfor), er vi interessert i å måle CO2-utslipp fra bakken. Mikrober, planterøtter og jordfauna som lever under bakken produserer CO2 når de respirerer og på den måten frigis karbon til atmosfæren. I EcoForest jobber vi med å kvantifisere hvor mye karbon som frigis gjennom jordrespirasjon for bedre å forstå hvordan dette påvirker hele karbonbalansen til økosystemet. Målingene utføres i felt med en avansert gassanalysator og et såkalt «smart-kammer» som kan styres med en smarttelefon. Vi har montert jordkrager som kammeret kan stå på, og før vi gjør målingene fjerner vi alle grønne plantedeler inne i kragene. Dette er for å sikre at de overjordiske plantedelene og tilhørende biokjemiske prosesser ikke forstyrrer målingene. Arbeidet startet på sensommeren 2021 og vil fortsette ut høsten 2022.
Da er arbeidet med å måle gassproduksjon fra død ved i gang. Milda Norkute har saget ut biter av døde trær funnet i EcoForests utvalgte par av naturskogspregete og tidligere flatehogde skoger. Trebitene veies, fotograferes og puttes i gasstette kamre koblet til en gassanalysator. Og så er det bare å lese av karbondioksyd og metan-produksjonen. Alt foregår i NMBUs fine lokaler på SKP med intensiv innsats fra Milda Norkute og Carl-Fredrik Johannesson. Målet med denne undersøkelsen er blandt annet å finne ut hvordan ulike organismer påvirker gassproduksjonen i død ved – og naturligvis – hvordan dette varierer mellom de to skogtypene våre.
Velkommen Ordstyrer: Juliet Landrø og Anne Olga Syverhuset NINA
12:05
DEL 1: FORSKNINGEN
12:05
INNLEDNING: Boreal skog i Norge: Skogbruk, biomangfold, karbonbinding og friluftsliv. Anne Sverdrup-Thygeson, NMBU
12:20
Hva skiller en gammel, naturskogspreget skog fra en gammel, tidligere flatehogd skog – med tanke på biomangfold, karbon og økologiske prosesser? Line Nybakken, NMBU/EcoForest
12:30
Hva vil skje med soppsamfunnet i framtidens skog? Og hvordan vil klimaendringer påvirke biologisk mangfold og karbondynamikk i skog? Jenni Nordén, NINA/GreenFutureForest og ForBioFunCtioN
12.45
Hvordan påvirker treslagsskifte karbonbinding og biomangfold? O. Janne Kjønaas, NIBIO/BalanC
13:00
PAUSE
13:10
Kan vi forutsi hvilke insekter som lever hvor i skogen – og er sjeldne arter økologisk viktige? Tone Birkemoe, NMBU/BioEssHealth
13:20
Hvordan påvirker samfunnets strukturer dagens forvaltning av skog? Ketil Skogen, NINA/ECOREAL
13:35
DEL 2: UTFORDRINGER
13:35
Skogforvaltning – et kunnskapspuslespill Even Bergseng, NORSKOG
13:45
Hvordan kan skogbruket bli mer naturvennlig? Christian Steel, Sabima
13:55
Offentlig forvaltning Esben Kirk Hansen, skogforvalter i Bymiljøetaten, Oslo kommune
14:05
Friluftsliv – skogforvaltning og kunnskapsbehov Hans Erik Lerkelund, Norsk Friluftsliv
14:15
PAUSE
14:20
DEL 3: POLITIKERSAMTALE
Hvordan er det for politikere å navigere i et felt med kontinuerlig utvikling av ny kunnskap? Hvordan bør forskere og politikere jobbe sammen for få til god forvaltning av skog? Hvordan kan vi bidra til at politikerne bruker forskningen i utforming av skogpolitikk?
Anna Molberg, stortingskandidat Hedmark Høyre Rasmus Hansson, stortingskandidat Miljøpartiet De Grønne, Oslo Johan Edvard Grimstad, fylkesråd Senterpartiet Åsmund Aukrust, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet
Den 2. juni fra kl. 12:00 til kl. 15:00 går EcoForest sammen med flere andre store forskningsprosjekter, næringsaktører og interesseorganisasjoner og arrangerer et åpent, digitalt seminar, der temaet er økt kunnskap og bedre dialog om norsk skog.
HER KAN DU MELDE DEG PÅ SEMINARET (GRATIS): Påmelding
Vi spør: Hvordan skal vi ta vare på artsmangfold og skogens viktige rolle som karbonfanger og karbonlager – samtidig med at skogbruket kan drive næring?
Seminaret vil ha tre bolker:
Du får høre hva forskere har funnet ut i de prosjektene som er avsluttet, og hva vi studerer i de prosjektene som er i gang.
Det blir input fra ulike aktører utenfor forskningen, både skognæring og miljøorganisasjoner, om hva de mener er hovedutfordringer og kunnskapshull.
Til slutt utfordrer vi politikere til debatt, for å diskutere og reflektere over sammenhengen mellom kunnskap og politikk – når det gjelder norsk skog.
Prosjektet vårt ble i går offisielt sparket i gang! På Kick-off møtet deltok alle partnere fra skognæring, miljøvernorganisasjoner og forskningsinstitusjoner, samt vårt såkalte «advisory board» bestående av et godt knippe internasjonale fageksperter.
Lederne for de ulike arbeidspakkene presenterte foreløpige planer, og fikk gode innspill fra et ivrig Zoom-panel. Neste gang håper vi å kunne møtes i skogen! I ukene framover får vi det travelt med å finne fram til gode områder for våre feltstudier – har du gode tips om skoger som kunne passe, har vi fortsatt plass på lista!
Vi søker etter skogeiere på Østlandet som vil bidra til et nytt forskningsprosjekt (se mer informasjon under)! Vi leter spesifikt etter eldre produksjonsskog (hogstklasse V) av gran som har blitt flatehogd rundt 1950 eller tidligere. Samtidig er vi på utkikk etter gammel granskog som aldri har blitt flatehogd, så nær naturskog som mulig. Vi er klar over det meste av skogen har blitt plukkhogd e.l. på et eller annet tidspunkt. I forsøksfeltene vil det bli tatt prøver av død ved og jord, hengt opp insektfeller, utplassert noen korte tømmerstokker, samt poser med barnåler for å studere nedbrytning. Vi må også ta borprøver på noen trær. Ellers vil vi ikke aktiviteten vår påvirke skogen. Det er imidlertid viktig at skogen ikke blir hogd eller skjøttet på annet vis i prosjektperioden (2021-2025). Registrerte arter vil bli rapportert til nasjonale databaser i tråd med offentlige retningslinjer.
Hvis dere tror at dere har aktuelle bestand som vi kunne få lov til å benytte i våre studier, ta kontakt med Line Nybakken (NMBU): line.nybakken@nmbu.no, Tlf: 67231787
Foto: Anne Sverdrup-Thygeson
Prosjektsammendrag
I prosjektet «EcoForest» skal vi undersøke hvordan bestandsskogbruket påvirker biomangfold, økologiske prosesser og karbonlagring. Dette gjøres ved å sammenlikne eldre skog som aldri har vært flatehogd, med eldre skog som har vokst opp etter flatehogst. Vi vil kartlegge artsmangfoldet på tradisjonelt vis med feller og artsinventering samtidig som vi vil undersøke artsmangfoldet i jord og død ved med miljø-DNA. Skogens evne til å ta opp og lagre karbon vil bli undersøkt ved ulike metoder og vi vil se om karbonomsetningen er annerledes i de ulike skogtypene. Hvorvidt forskjell i artsmangfold og samspill mellom organismegrupper i de to skogtypene er med å påvirke karbonomsetningen vil bli undersøkt spesielt. Den genetiske variasjonen i enkelte arter vil bli analysert gjennom populasjons-genetiske studier. I tillegg til disse sammenligningene mellom eksisterende skoger med ulik historie vil vi også sette i gang en langtids overvåkningsstudie, hvor vi vil sammenlikne effekter av lukkede hogster med flatehogst. I EcoForest-prosjektet vil forskere fra UiO, NMBU, NINA og NIBIO jobbe sammen med partnere fra skogsektoren (Skogeierforbundet, NORSKOG, Oslo Kommune skoger) og ulike interesserorganisasjoner (WWF, Sabima). Målet er at vi sammen skal evaluere effekten av flateskogbruket og få en felles forståelse for hva for hva et bærekraftig skogbruk innebærer.
Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus). Foto: Anne Sverdrup-Thygeson
De boreale skogene lagrer store mengder karbon og er levested for et omfattende biologisk mangfold, men hvor viktig er mangfoldet av sopp, bakterier og småkryp for dette karbonlageret? I Norge er det bare en liten andel av de boreale skogene som kan defineres som naturskog – skog som i liten eller ubetydelig grad er påvirket av mennesker. Majoriteten av norske skoger er betydelig påvirket av århundrer med aktivt skogbruk med omfattende plukkhogst fram til midten av forrige århundre, da flateskogbruket ble dominerende.
I EcoForest skal vi undersøke de langsiktige effektene av det moderne skogbruket på det biologiske mangfoldet i jord og død ved, og hvordan funksjonene disse små økosystemtjenerne utfører påvirker karbonlagringsprosessene. Studiene skal utføres ved å sammenligne eldre skoger hvor det tidligere har vært flatehogst, med skoger som aldri har vært flatehogd.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og er et Kompetanse- og samarbeidsprosjekt
UiO er prosjektkoordinator og i tillegg er forskere fra NMBU, NIBIOog NINA involvert i prosjektet. Les mer om involverte personene her.
