I prosjektet EcoForest undersøker vi langtidseffekten av flatehogst på skogøkosystemet. Skogbrukets historie i Norge strekker seg over flere århundrer, med flatehogst som den dominerende praksisen siden midten av 1900-tallet, og en betydelig endring av skoglandskapet som resultat. Men hva betyr dette for økosystemet?
Det er velkjent at flateskogbruket påvirker skogsstrukturen og mengden av død ved, men de økologiske effektene er kompliserte å studere. For å få til dette har vi benytta oss av en parvis studiedesign hvor vi har sammenliknet skoger som ble flatehogd for mange tiår siden, med skoger som ikke er flatehogd, men som likevel i varierende grad har opplevd selektiv hogst i tidligere tider. Foruten flatehogsten var målet at skogene skulle være så like som mulig, for å kunne luke ut andre faktorer. Dette viste seg å være en enda større utfordring enn forventet!
De skogene som var lett tilgjengelige og høyproduktive ble tidlig flatehogd, mens skoger langt fra veier eller elver, i bratt terreng, eller de med lavere produktivitet, oftere unngikk flatehogst. Resultatet er at skoger som tidligere har blitt flatehogd ofte vokser under andre forhold enn de ikke-flatehogde skogene. Vi mener likevel vi har funnet 12 godt sammenlignbare par på Sørøstlandet, som vi har studert intenst de siste fire årene.
Vi har nå publisert prosjektets første artikkel, som beskriver skogsstruktur, død ved og klima i de utvalgte områdene. Denne oppsummeringen er et godt utgangspunkt for fremtidig forskning på disse feltene, særlig med tanke på hvordan flatehogst påvirker biologisk mangfold, karbonlagring, og funksjoner i økosystemet.
Artikkelen forteller også en historie i seg selv. Vi fant at skogene som ikke har blitt flatehogd, huser nesten tre ganger så mye død ved som tidligere flatehogde skoger. Samtidig er den døde veden generelt av større dimensjoner og av flere nedbrytningsklasser. I de ikke-flatehogde skogene har de levende trærne lengre kroner og grovere stammer i forhold til høyden, noe som gjør dem mer motstandsdyktige mot stormfelling. Det var også større variasjon i trestørrelse og tilgang på lys, og de ikke-flatehogde skogene hadde mer undervegetasjon, spesielt blåbær.
Funnene våre tyder på at selv om trær og skog vokser tilbake etter flatehogst, blir ikke skogen den samme. Denne skogen mangler i stor grad viktige komponenter som f. eks. død ved og et variert tresjikt. I studiene som publiseres framover, vil vi komme tilbake til hvilken betydning dette har for biologisk mangfold, karbonlagring og for hvordan økosystemet fungerer.
Referanse:
Asplund, J., Nordén, J., Kjønaas, O.J., Madsen, R.L., Lunde, L.F., Birkemoe, T., Ronold, E.K., Norkute, M., Jansson, K.U., Karlsen, D., Sverdrup-Thygeson, A., Skrede, I., Methlie, I.-S.H., Maurice, S., Botten, U.G., Krok, R.J., Kauserud, H., Nybakken, L., 2024. Long term effects of forest management on forest structure and dead wood in mature boreal forests. Forest Ecology and Management 572, 122315. https://doi.org/10.1016/j.foreco.2024.122315