Forfatter: Johan Asplund

I prosjektet EcoForest undersøker vi langtidseffekten av flatehogst på skogøkosystemet.  Skogbrukets historie i Norge strekker seg over flere århundrer, med flatehogst som den dominerende praksisen siden midten av 1900-tallet, og en betydelig endring av skoglandskapet som resultat. Men hva betyr dette for økosystemet?

Det er velkjent at flateskogbruket påvirker skogsstrukturen og mengden av død ved, men de økologiske effektene er kompliserte å studere. For å få til dette har vi benytta oss av en parvis studiedesign hvor vi har sammenliknet skoger som ble flatehogd for mange tiår siden, med skoger som ikke er flatehogd, men som likevel i varierende grad har opplevd selektiv hogst i tidligere tider. Foruten flatehogsten var målet at skogene skulle være så like som mulig, for å kunne luke ut andre faktorer. Dette viste seg å være en enda større utfordring enn forventet!

De skogene som var lett tilgjengelige og høyproduktive ble tidlig flatehogd, mens skoger langt fra veier eller elver, i bratt terreng, eller de med lavere produktivitet, oftere unngikk flatehogst. Resultatet er at skoger som tidligere har blitt flatehogd ofte vokser under andre forhold enn de ikke-flatehogde skogene. Vi mener likevel vi har funnet 12 godt sammenlignbare par på Sørøstlandet, som vi har studert intenst de siste fire årene.  

Vi har nå publisert prosjektets første artikkel, som beskriver skogsstruktur, død ved og klima i de utvalgte områdene. Denne oppsummeringen er et godt utgangspunkt for fremtidig forskning på disse feltene, særlig med tanke på hvordan flatehogst påvirker biologisk mangfold, karbonlagring, og funksjoner i økosystemet.

Artikkelen forteller også en historie i seg selv. Vi fant at skogene som ikke har blitt flatehogd, huser nesten tre ganger så mye død ved som tidligere flatehogde skoger. Samtidig er den døde veden generelt av større dimensjoner og av flere nedbrytningsklasser. I de ikke-flatehogde skogene har de levende trærne lengre kroner og grovere stammer i forhold til høyden, noe som gjør dem mer motstandsdyktige mot stormfelling. Det var også større variasjon i trestørrelse og tilgang på lys, og de ikke-flatehogde skogene hadde mer undervegetasjon, spesielt blåbær.

Funnene våre tyder på at selv om trær og skog vokser tilbake etter flatehogst, blir ikke skogen den samme. Denne skogen mangler i stor grad viktige komponenter som f. eks. død ved og et variert tresjikt. I studiene som publiseres framover, vil vi komme tilbake til hvilken betydning dette har for biologisk mangfold, karbonlagring og for hvordan økosystemet fungerer.

Referanse:

Asplund, J., Nordén, J., Kjønaas, O.J., Madsen, R.L., Lunde, L.F., Birkemoe, T., Ronold, E.K., Norkute, M., Jansson, K.U., Karlsen, D., Sverdrup-Thygeson, A., Skrede, I., Methlie, I.-S.H., Maurice, S., Botten, U.G., Krok, R.J., Kauserud, H., Nybakken, L., 2024. Long term effects of forest management on forest structure and dead wood in mature boreal forests. Forest Ecology and Management 572, 122315. https://doi.org/10.1016/j.foreco.2024.122315

Den første artikkelen for prosjektet er nå tilgjengelig som «preprint», det vil si at den ennå ikke er fagfellevurdert. Artikkelen, med tittelen «Long term effects of forest management on forest structure and dead wood in mature boreal forests», beskriver oppsettet for prosjektet, utvelgelsen av områder, samt variasjonene i makroklima mellom lokalitetene.

Studien undersøker langtidseffekter av flatehogst på skogstruktur og mengden død ved, og sammenligner skog som ikke har blitt flatehogd med skog som tidligere er blitt flatehogd, men som nå er hogstmoden. Resultatene viste at de ikke-flatehogde skogene hadde nesten tre ganger høyere volum av død ved og en større andel av død ved i senere nedbrytningsfaser. I tillegg var det større variasjon i trehøyder og lysforhold, samt høyere dekning av karplanter i feltskjiktet. Det var imidlertid ingen forskjeller i volumet av levende trær eller grunnflate, men de tidligere flatehogde skogene hadde en høyere tetthet av stammer og slankere stammer med høyere kroner.

Denne studien legger grunnlaget for videre forskning i EcoForest-prosjektet på hvordan flatehogst påvirker biodiversitet og økosystemers funksjon, inkludert karbonkretsløp og lagring, og hvordan disse prosessene er sammenkoblet.

Artikkel kan lastes ned fra https://doi.org/10.2139/ssrn.4772055

Referanse:

Asplund, J., Nordén, J., Kjønaas, O.J., Madsen, R.L., Lunde, L.F., Birkemoe, T., Ronold, E.K., Norkute, M., Jansson, K.U., Karlsen, D., Sverdrup-Thygeson, A., Skrede, I., Methlie, I.-S.H., Maurice, S., Kauserud, H., Nybakken, L., (2024) Long term effects of forest management on forest structure and dead wood in mature boreal forests [Preprint]. https://doi.org/10.2139/ssrn.4772055

Vi søker etter skogeiere på Østlandet som vil bidra til et nytt forskningsprosjekt (se mer informasjon under)! Vi leter spesifikt etter eldre produksjonsskog (hogstklasse V) av gran som har blitt flatehogd rundt 1950 eller tidligere. Samtidig er vi på utkikk etter gammel granskog som aldri har blitt flatehogd, så nær naturskog som mulig. Vi er klar over det meste av skogen har blitt plukkhogd e.l. på et eller annet tidspunkt. I forsøksfeltene vil det bli tatt prøver av død ved og jord, hengt opp insektfeller, utplassert noen korte tømmerstokker, samt poser med barnåler for å studere nedbrytning. Vi må også ta borprøver på noen trær. Ellers vil vi ikke aktiviteten vår påvirke skogen. Det er imidlertid viktig at skogen ikke blir hogd eller skjøttet på annet vis i prosjektperioden (2021-2025). Registrerte arter vil bli rapportert til nasjonale databaser i tråd med offentlige retningslinjer.

Hvis dere tror at dere har aktuelle bestand som vi kunne få lov til å benytte i våre studier, ta kontakt med Line Nybakken (NMBU): line.nybakken@nmbu.no, Tlf: 67231787

Prosjektsammendrag

I prosjektet «EcoForest» skal vi undersøke hvordan bestandsskogbruket påvirker biomangfold, økologiske prosesser og karbonlagring. Dette gjøres ved å sammenlikne eldre skog som aldri har vært flatehogd, med eldre skog som har vokst opp etter flatehogst. Vi vil kartlegge artsmangfoldet på tradisjonelt vis med feller og artsinventering samtidig som vi vil undersøke artsmangfoldet i jord og død ved med miljø-DNA. Skogens evne til å ta opp og lagre karbon vil bli undersøkt ved ulike metoder og vi vil se om karbonomsetningen er annerledes i de ulike skogtypene. Hvorvidt forskjell i artsmangfold og samspill mellom organismegrupper i de to skogtypene er med å påvirke karbonomsetningen vil bli undersøkt spesielt. Den genetiske variasjonen i enkelte arter vil bli analysert gjennom populasjons-genetiske studier. I tillegg til disse sammenligningene mellom eksisterende skoger med ulik historie vil vi også sette i gang en langtids overvåkningsstudie, hvor vi vil sammenlikne effekter av lukkede hogster med flatehogst. I EcoForest-prosjektet vil forskere fra UiO, NMBU, NINA og NIBIO jobbe sammen med partnere fra skogsektoren (Skogeierforbundet, NORSKOG, Oslo Kommune skoger) og ulike interesserorganisasjoner (WWF, Sabima). Målet er at vi sammen skal evaluere effekten av flateskogbruket og få en felles forståelse for hva for hva et bærekraftig skogbruk innebærer.

De boreale skogene lagrer store mengder karbon og er levested for et omfattende biologisk mangfold, men hvor viktig er mangfoldet av sopp, bakterier og småkryp for dette karbonlageret? I Norge er det bare en liten andel av de boreale skogene som kan defineres som naturskog – skog som i liten eller ubetydelig grad er påvirket av mennesker. Majoriteten av norske skoger er betydelig påvirket av århundrer med aktivt skogbruk med omfattende plukkhogst fram til midten av forrige århundre, da flateskogbruket ble dominerende.

I EcoForest skal vi undersøke de langsiktige effektene av det moderne skogbruket på det biologiske mangfoldet i jord og død ved, og hvordan funksjonene disse små økosystemtjenerne utfører påvirker karbonlagringsprosessene. Studiene skal utføres ved å sammenligne eldre skoger hvor det tidligere har vært flatehogst, med skoger som aldri har vært flatehogd.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og er et Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

UiO er prosjektkoordinator og i tillegg er forskere fra NMBU, NIBIO og NINA involvert i prosjektet. Les mer om involverte personene her.

Øvrige partnere er Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Oslo Kommuneskoger, SABIMA og WWF.