Forestry effects on biodiversity, carbon stocks and ecological processes in mature boreal forests
Onsdag 11. februar holdt vi konferansen «Flatehogst – hot or not?» hvor vi oppsummerte hva vi har funnet i EcoForest så langt. Konferansen ble tatt opp og kan ses her i en begrenset periode. Opptakene er delt opp i fire bolker. Programmet finnes her.
Langtidseffekten av flatehogst på det biologiske mangfoldet:
Langtidseffekten av flatehogst på karbon og økosystemfunksjoner :
I rapporten «Langtidseffekter av flatehogst på biodiversitet, karbonlagre og økologiske prosesser i granskog» oppsummerer vi de viktigste funnene så langt. Rapporten kan lastes ned her.
Onsdag 11. februar – Sentralien (Øvre Slottsgate 3, Oslo)
Meld deg på via denne lenken innen 16. januar.
Sluttrapporten kan lastes ned her.
Program
Kl. 09.30-10.00: Registrering
Kl. 10.00: Velkommen – Ruth Astrid Sæter
Kl. 10.05-11.00: Introduksjon til prosjektet
Pause 25 min
Kl. 11.25-12.35: Langtidseffekten av flatehogst på det biologiske mangfoldet
Lunsjpause 50 min
Kl. 13.25-14.30: Langtidseffekten av flatehogst på karbon og økosystemfunksjoner
Pause 25 min
Kl. 14.50 -16:00: Samfunnets bruk av prosjektresultatene
Kl. 16.00: Slutt
Strømming
Arrangementet vil strømmes her, og det blir mulig å delta digitalt i spørsmålsrundene.
I EcoForest-prosjektet undersøker vi langtidseffekter av flatehogst på jordkarbon ved å sammenligne skoger som ble flatehogd for 50-90 år siden med skoger som aldri har blitt flatehogd. Skogsjordas karbonbalanse avhenger av tilførsel og tap av karbon til og fra jorda. Karbon tilføres i form av strø, altså dødt plantemateriale, fra trær og bunnvegetasjon, mens tapet hovedsakelig er respirasjon fra nedbryterorganismer som frigir CO2.
I en nylig publisert studie (Madsen mfl. 2025) har vi målt og analysert strøfall over to år, samt CO2-utslipp fra skogbunnen hver snøfrie måned i ett år. Vi fant at skog som har vært flatehogd har større karbontilførsel fra trærnes strø over bakken sammenlignet med skog som ikke har vært flatehogd. Karbontilførselen fra bunnvegetasjonens strø over bakken er derimot større i de ikke-flatehogde skogene. Mengden strø fra bunnvegetasjonen henger tydelig sammen med lysforholdene i skogbunnen. Totalt sett utgjør strø fra bunnvegetasjonen imidlertid kun en liten del av den samlede karbontilførselen fra strø, slik at den totale strøtilførselen blir størst i de flatehogde skogene.
Videre fant vi at CO2-utslippet fra skogbunnen er høyere i flatehogd skog enn i ikke-flatehogd skog. Dette kan delvis henge sammen med at de flatehogde skogene gjerne er tettere, noe som også er koblet til økt strøtilførsel, og muligens til høyere rotrespirasjon. Skogbunnens CO2-utslipp avhenger også av klimatiske faktorer og næringsforhold, men i våre undersøkelser kunne hverken forskjeller i mikroklima eller nitrogenkonsentrasjon i trærnes strø bidra til å forklare forskjellen i CO2-utslipp mellom de to skogtypene.
Samlet sett tyder disse resultatene på at flatehogst kan ha langtidseffekter på tilførsel og tap av jordkarbon, men at dette ikke medfører noen tydelig forskjell i den totale karbonbalansen mellom de to skogtypene i den utviklingsfasen de nå befinner seg i. Samtidig er det viktig å understreke at vi i denne studien får et øyeblikksbilde av karbondynamikken. For å forstå den samlede påvirkning av flatehogst på karbonutslipp må man også se på utslipp og opptak i de tidligere fasene av skogens utvikling fra hogstfelt til hogstmoden skog.
Referanse:
Madsen, R.L., Asplund, J., Nybakken, L., Biong, R., & Kjønaas, O.J. (2025) Harvesting history affects soil respiration and litterfall but not overall carbon balance in boreal Norway spruce forests. Forest Ecology and Management, 578, 122485. https://doi.org/10.1016/j.foreco.2024.122485
I prosjektet EcoForest undersøker vi langtidseffekten av flatehogst på skogøkosystemet. Skogbrukets historie i Norge strekker seg over flere århundrer, med flatehogst som den dominerende praksisen siden midten av 1900-tallet, og en betydelig endring av skoglandskapet som resultat. Men hva betyr dette for økosystemet?
Det er velkjent at flateskogbruket påvirker skogsstrukturen og mengden av død ved, men de økologiske effektene er kompliserte å studere. For å få til dette har vi benytta oss av en parvis studiedesign hvor vi har sammenliknet skoger som ble flatehogd for mange tiår siden, med skoger som ikke er flatehogd, men som likevel i varierende grad har opplevd selektiv hogst i tidligere tider. Foruten flatehogsten var målet at skogene skulle være så like som mulig, for å kunne luke ut andre faktorer. Dette viste seg å være en enda større utfordring enn forventet!
De skogene som var lett tilgjengelige og høyproduktive ble tidlig flatehogd, mens skoger langt fra veier eller elver, i bratt terreng, eller de med lavere produktivitet, oftere unngikk flatehogst. Resultatet er at skoger som tidligere har blitt flatehogd ofte vokser under andre forhold enn de ikke-flatehogde skogene. Vi mener likevel vi har funnet 12 godt sammenlignbare par på Sørøstlandet, som vi har studert intenst de siste fire årene.
Vi har nå publisert prosjektets første artikkel, som beskriver skogsstruktur, død ved og klima i de utvalgte områdene. Denne oppsummeringen er et godt utgangspunkt for fremtidig forskning på disse feltene, særlig med tanke på hvordan flatehogst påvirker biologisk mangfold, karbonlagring, og funksjoner i økosystemet.
Artikkelen forteller også en historie i seg selv. Vi fant at skogene som ikke har blitt flatehogd, huser nesten tre ganger så mye død ved som tidligere flatehogde skoger. Samtidig er den døde veden generelt av større dimensjoner og av flere nedbrytningsklasser. I de ikke-flatehogde skogene har de levende trærne lengre kroner og grovere stammer i forhold til høyden, noe som gjør dem mer motstandsdyktige mot stormfelling. Det var også større variasjon i trestørrelse og tilgang på lys, og de ikke-flatehogde skogene hadde mer undervegetasjon, spesielt blåbær.
Funnene våre tyder på at selv om trær og skog vokser tilbake etter flatehogst, blir ikke skogen den samme. Denne skogen mangler i stor grad viktige komponenter som f. eks. død ved og et variert tresjikt. I studiene som publiseres framover, vil vi komme tilbake til hvilken betydning dette har for biologisk mangfold, karbonlagring og for hvordan økosystemet fungerer.
Referanse:
Asplund, J., Nordén, J., Kjønaas, O.J., Madsen, R.L., Lunde, L.F., Birkemoe, T., Ronold, E.K., Norkute, M., Jansson, K.U., Karlsen, D., Sverdrup-Thygeson, A., Skrede, I., Methlie, I.-S.H., Maurice, S., Botten, U.G., Krok, R.J., Kauserud, H., Nybakken, L., 2024. Long term effects of forest management on forest structure and dead wood in mature boreal forests. Forest Ecology and Management 572, 122315. https://doi.org/10.1016/j.foreco.2024.122315
Den første artikkelen for prosjektet er nå tilgjengelig som «preprint», det vil si at den ennå ikke er fagfellevurdert. Artikkelen, med tittelen «Long term effects of forest management on forest structure and dead wood in mature boreal forests», beskriver oppsettet for prosjektet, utvelgelsen av områder, samt variasjonene i makroklima mellom lokalitetene.
Studien undersøker langtidseffekter av flatehogst på skogstruktur og mengden død ved, og sammenligner skog som ikke har blitt flatehogd med skog som tidligere er blitt flatehogd, men som nå er hogstmoden. Resultatene viste at de ikke-flatehogde skogene hadde nesten tre ganger høyere volum av død ved og en større andel av død ved i senere nedbrytningsfaser. I tillegg var det større variasjon i trehøyder og lysforhold, samt høyere dekning av karplanter i feltskjiktet. Det var imidlertid ingen forskjeller i volumet av levende trær eller grunnflate, men de tidligere flatehogde skogene hadde en høyere tetthet av stammer og slankere stammer med høyere kroner.
Denne studien legger grunnlaget for videre forskning i EcoForest-prosjektet på hvordan flatehogst påvirker biodiversitet og økosystemers funksjon, inkludert karbonkretsløp og lagring, og hvordan disse prosessene er sammenkoblet.
Artikkel kan lastes ned fra https://doi.org/10.2139/ssrn.4772055
Referanse:
Asplund, J., Nordén, J., Kjønaas, O.J., Madsen, R.L., Lunde, L.F., Birkemoe, T., Ronold, E.K., Norkute, M., Jansson, K.U., Karlsen, D., Sverdrup-Thygeson, A., Skrede, I., Methlie, I.-S.H., Maurice, S., Kauserud, H., Nybakken, L., (2024) Long term effects of forest management on forest structure and dead wood in mature boreal forests [Preprint]. https://doi.org/10.2139/ssrn.4772055