Ny artikkel viser forskjeller i død ved og skogstruktur i EcoForest-prosjektet

Den første artikkelen for prosjektet er nå tilgjengelig som «preprint», det vil si at den ennå ikke er fagfellevurdert. Artikkelen, med tittelen «Long term effects of forest management on forest structure and dead wood in mature boreal forests», beskriver oppsettet for prosjektet, utvelgelsen av områder, samt variasjonene i makroklima mellom lokalitetene.

Studien undersøker langtidseffekter av flatehogst på skogstruktur og mengden død ved, og sammenligner skog som ikke har blitt flatehogd med skog som tidligere er blitt flatehogd, men som nå er hogstmoden. Resultatene viste at de ikke-flatehogde skogene hadde nesten tre ganger høyere volum av død ved og en større andel av død ved i senere nedbrytningsfaser. I tillegg var det større variasjon i trehøyder og lysforhold, samt høyere dekning av karplanter i feltskjiktet. Det var imidlertid ingen forskjeller i volumet av levende trær eller grunnflate, men de tidligere flatehogde skogene hadde en høyere tetthet av stammer og slankere stammer med høyere kroner.

Denne studien legger grunnlaget for videre forskning i EcoForest-prosjektet på hvordan flatehogst påvirker biodiversitet og økosystemers funksjon, inkludert karbonkretsløp og lagring, og hvordan disse prosessene er sammenkoblet.

Artikkel kan lastes ned fra https://doi.org/10.2139/ssrn.4772055

Referanse:

Asplund, J., Nordén, J., Kjønaas, O.J., Madsen, R.L., Lunde, L.F., Birkemoe, T., Ronold, E.K., Norkute, M., Jansson, K.U., Karlsen, D., Sverdrup-Thygeson, A., Skrede, I., Methlie, I.-S.H., Maurice, S., Kauserud, H., Nybakken, L., (2024) Long term effects of forest management on forest structure and dead wood in mature boreal forests [Preprint]. https://doi.org/10.2139/ssrn.4772055

Er du skogeier og vil bidra til spennende forskning?

Vi søker etter skogeiere på Østlandet som vil bidra til et nytt forskningsprosjekt (se mer informasjon under)! Vi leter spesifikt etter eldre produksjonsskog (hogstklasse V) av gran som har blitt flatehogd rundt 1950 eller tidligere. Samtidig er vi på utkikk etter gammel granskog som aldri har blitt flatehogd, så nær naturskog som mulig. Vi er klar over det meste av skogen har blitt plukkhogd e.l. på et eller annet tidspunkt. I forsøksfeltene vil det bli tatt prøver av død ved og jord, hengt opp insektfeller, utplassert noen korte tømmerstokker, samt poser med barnåler for å studere nedbrytning. Vi må også ta borprøver på noen trær. Ellers vil vi ikke aktiviteten vår påvirke skogen. Det er imidlertid viktig at skogen ikke blir hogd eller skjøttet på annet vis i prosjektperioden (2021-2025). Registrerte arter vil bli rapportert til nasjonale databaser i tråd med offentlige retningslinjer.

Hvis dere tror at dere har aktuelle bestand som vi kunne få lov til å benytte i våre studier, ta kontakt med Line Nybakken (NMBU): line.nybakken@nmbu.no, Tlf: 67231787

Foto: Anne Sverdrup-Thygeson

Prosjektsammendrag

I prosjektet «EcoForest» skal vi undersøke hvordan bestandsskogbruket påvirker biomangfold, økologiske prosesser og karbonlagring. Dette gjøres ved å sammenlikne eldre skog som aldri har vært flatehogd, med eldre skog som har vokst opp etter flatehogst. Vi vil kartlegge artsmangfoldet på tradisjonelt vis med feller og artsinventering samtidig som vi vil undersøke artsmangfoldet i jord og død ved med miljø-DNA. Skogens evne til å ta opp og lagre karbon vil bli undersøkt ved ulike metoder og vi vil se om karbonomsetningen er annerledes i de ulike skogtypene. Hvorvidt forskjell i artsmangfold og samspill mellom organismegrupper i de to skogtypene er med å påvirke karbonomsetningen vil bli undersøkt spesielt. Den genetiske variasjonen i enkelte arter vil bli analysert gjennom populasjons-genetiske studier. I tillegg til disse sammenligningene mellom eksisterende skoger med ulik historie vil vi også sette i gang en langtids overvåkningsstudie, hvor vi vil sammenlikne effekter av lukkede hogster med flatehogst. I EcoForest-prosjektet vil forskere fra UiO, NMBU, NINA og NIBIO jobbe sammen med partnere fra skogsektoren (Skogeierforbundet, NORSKOG, Oslo Kommune skoger) og ulike interesserorganisasjoner (WWF, Sabima). Målet er at vi sammen skal evaluere effekten av flateskogbruket og få en felles forståelse for hva for hva et bærekraftig skogbruk innebærer.

Et nytt prosjekt skal undersøke effektene av moderne skogbruk på skogens naturlige prosesser, biodiversitet og karbonlagring.

Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus). Foto: Anne Sverdrup-Thygeson

De boreale skogene lagrer store mengder karbon og er levested for et omfattende biologisk mangfold, men hvor viktig er mangfoldet av sopp, bakterier og småkryp for dette karbonlageret? I Norge er det bare en liten andel av de boreale skogene som kan defineres som naturskog – skog som i liten eller ubetydelig grad er påvirket av mennesker. Majoriteten av norske skoger er betydelig påvirket av århundrer med aktivt skogbruk med omfattende plukkhogst fram til midten av forrige århundre, da flateskogbruket ble dominerende.

I EcoForest skal vi undersøke de langsiktige effektene av det moderne skogbruket på det biologiske mangfoldet i jord og død ved, og hvordan funksjonene disse små økosystemtjenerne utfører påvirker karbonlagringsprosessene. Studiene skal utføres ved å sammenligne eldre skoger hvor det tidligere har vært flatehogst, med skoger som aldri har vært flatehogd.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og er et Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

UiO er prosjektkoordinator og i tillegg er forskere fra NMBUNIBIO og NINA involvert i prosjektet. Les mer om involverte personene her.

Øvrige partnere er Norges SkogeierforbundNORSKOGOslo Kommuneskoger, SABIMA og WWF.