I EcoForest-prosjektet undersøker vi langtidseffekter av flatehogst på jordkarbon ved å sammenligne skoger som ble flatehogd for 50-90 år siden med skoger som aldri har blitt flatehogd. Skogsjordas karbonbalanse avhenger av tilførsel og tap av karbon til og fra jorda. Karbon tilføres i form av strø, altså dødt plantemateriale, fra trær og bunnvegetasjon, mens tapet hovedsakelig er respirasjon fra nedbryterorganismer som frigir CO2.
I en nylig publisert studie (Madsen mfl. 2025) har vi målt og analysert strøfall over to år, samt CO2-utslipp fra skogbunnen hver snøfrie måned i ett år. Vi fant at skog som har vært flatehogd har større karbontilførsel fra trærnes strø over bakken sammenlignet med skog som ikke har vært flatehogd. Karbontilførselen fra bunnvegetasjonens strø over bakken er derimot større i de ikke-flatehogde skogene. Mengden strø fra bunnvegetasjonen henger tydelig sammen med lysforholdene i skogbunnen. Totalt sett utgjør strø fra bunnvegetasjonen imidlertid kun en liten del av den samlede karbontilførselen fra strø, slik at den totale strøtilførselen blir størst i de flatehogde skogene.
Videre fant vi at CO2-utslippet fra skogbunnen er høyere i flatehogd skog enn i ikke-flatehogd skog. Dette kan delvis henge sammen med at de flatehogde skogene gjerne er tettere, noe som også er koblet til økt strøtilførsel, og muligens til høyere rotrespirasjon. Skogbunnens CO2-utslipp avhenger også av klimatiske faktorer og næringsforhold, men i våre undersøkelser kunne hverken forskjeller i mikroklima eller nitrogenkonsentrasjon i trærnes strø bidra til å forklare forskjellen i CO2-utslipp mellom de to skogtypene.
Samlet sett tyder disse resultatene på at flatehogst kan ha langtidseffekter på tilførsel og tap av jordkarbon, men at dette ikke medfører noen tydelig forskjell i den totale karbonbalansen mellom de to skogtypene i den utviklingsfasen de nå befinner seg i. Samtidig er det viktig å understreke at vi i denne studien får et øyeblikksbilde av karbondynamikken. For å forstå den samlede påvirkning av flatehogst på karbonutslipp må man også se på utslipp og opptak i de tidligere fasene av skogens utvikling fra hogstfelt til hogstmoden skog.
Referanse:
Madsen, R.L., Asplund, J., Nybakken, L., Biong, R., & Kjønaas, O.J. (2025) Harvesting history affects soil respiration and litterfall but not overall carbon balance in boreal Norway spruce forests. Forest Ecology and Management, 578, 122485. https://doi.org/10.1016/j.foreco.2024.122485
