Av: Regine Jusnes Krok og Ulrik Botten
Regine og Ulrik er masterstudenter i naturforvaltning ved NMBU, og har undersøkt skogbrukshistorien på EcoForest-feltene. I mai-juni 2023 var de på feltarbeid i de 12 skogsparene på Østlandet. Hvert par består av en eldre naturnær skog (NN) og en eldre produksjonsskog, etablert gjennom flatehogst (CC). De telte antall stubber innenfor hver prøveflate og tok tilvekstsprøver av totalt 343 levende trær i nærheten av disse. For hver stubbe registrerte de treslag, diameter, høyde og grad av nedbrytning. På laben etter feltarbeidet ble tilvekstsprøvene montert på trebrett, pusset, skannet og analysert. Ulrik analyserte vekstmønstre for å identifisere og datere perioder med store forstyrrelser i bestandet. Disse ble kategorisert som hogster dersom de møtte visse kriterier. Stubbetettheter, informasjon fra grunneiere, data om død ved- og data om levende ved på flatene i dag ble brukt til å ytterligere belyse og kontekstualisere hogst- og forstyrrelseshistorikken. Regine analyserte blant annet tidligere innsamlede data på vedboende sopp og volum av død ved, for å undersøke hvilke variabler som påvirker soppenes diversitet og om forvaltningstypen var av betydning for artssammensetningen.
Ulrik fant stubber i alle de naturnære skogene, noe som bekrefter historiske hogster også i disse skogene. Hogstene kunne dateres med bakgrunn i tilvekstdata hos nabotrær for syv av de tolv skogene. I alt tolv hogstepisoder ble detektert, den tidligste i ca. 1841 og den seneste i ca. 1960. Regine fant at de naturnære skogene hadde betydelig høyere artsrikdom av vedboende sopp sammenlignet med tidligere flatehogde skoger. Det ble også bekreftet at større volum og diversitet av død ved var assosiert med høyere artsrikdom, og rødlistede arter ble i all hovedsak funnet i de naturnære skogene. Det ble imidlertid ikke funnet noe bevis for at forvaltningsform direkte styrer artssammensetningen.
