Ved brytes i hovedsak ned av sopp og insekter. Men hvordan påvirker skogsdriften denne prosessen? Akkurat dette skal nedbrytningseksperimentet på EcoForest hjelpe oss med å svare på. Vi har nå fraktet granstokker til 10 tidligere flatehogde og 10 naturskogsnære skoger for å sammenligne. For å kunne studere insekter og sopps bidrag hver for seg skal noen av stokkene få ligge i bur så insektene ikke kommer til. Vi gleder oss til å se om nedbrytningen er den samme i tidligere flatehogde og naturskogsnære skoger – og hvilken rolle sopp og insekter faktisk har i de to skogtypene.
Bildene er tatt av Milda Norkute eller Tone Birkemoe om ikke annet er oppgitt.
2022
Trær til eksperimentet kuttes med hjelp fra Oslo Kommunes skoger i Sørmarka.
Trærne flyttes ut av skogen for videre oppdeling.
Her blir stokkene delt i en-meter-lange biter.
To gode hjelpere: Esben Kirk Hansen og Henning Sørli fra Oslo Kommunes skoger.
Stokkeforflytning og kutting.
Hver stokk får sitt eget individuelle merke og disker mellom stokkene tas vare på for å sjekke vedens egenskaper og beboere (sopp). Milda Norkute og Brunon Malicki i arbeid.
Diskene fraktes til labben.
PhD-student Milda Norkute er sjefen for eksperimentet. Her skal ferdig merkede stokker flyttes til et nytt sted.
LIsa Fagerli Lunde og Milda Norkute laster stokker i grabben.
Det er 240 stokker å laste opp….
Lykke er en tur i grabben sammen med ferdigkuttede stokker…..
Stokkene er flytta og nytt arbeid kan starte
Smelting av voks på primus: endene på stokkene skal forsegles så de ikke tørker ut .
Stokkene dyppes i flytende voks for at de ikke skal tørke ut fra endene,
Stokkene flyttes til fraktposer etter voksing.
Lykkelige veiledere på feltarbeid; Johan Asplund, Tone Birkemoe og Anne Sverdrup-Thygeson
Posene er klare for transport!
Posene med stokker – sett ovenifra. Det skal to poser til hver skog.
Stokkene fraktes med helikopter inn til forsøksområdene.. Video: Jan Ivar Skjedsvold
Milda Norkute er klar for å bore ut sagspon fra diskene. Vi skal, ved hjelp av DNA, finne ut hvilke sopper som er i stokkene rett etter at de var hogd.
Vedspon til DNA-analysene samles opp.
Noen av stokkene skal ligge i bur så ikke insektene kommer til. Burene blir produsert på verkstedet på NMBU.
Stokker avlevert med helikopter. Nå starter jobben med å etablere eksperimentet ute i 20 skoger på Østlandet.
Noen stokker hadde fått for lite voks på enden. Milda Norkute tar en ny runde.
Noen stokker bæres over skulderen. Milda nøler ikke.
Her må vi passe på ryggen – dette var mye bedre bæreteknikk. Rune Aanderaa og Milda Norkute i tospann.
Enkelt å legge fra seg stokkene var det også med båre-teknikken.
Båreteknikken får sin opprinnelinge mening med litt fiksing på bildet
Noen stokker skal ligge i bur som holder insekter ute.
En gruppe med stokker er lagt ut. Et bur er ganske tett, ett har store hull og en stokk ligger helt åpent. Buret med store hull slipper insekter inn, men har et mikroklima som det tette buret.
Til sammen har vi lagt ut 80 slike grupper fordelt på 20 skoger.
Ingenting er som skogsarbeid når dagens dont er unnagjordt.
Oj – vi glemte noe! Barkprøver må tas for å måle karbon, nitrogen og forsvarstoffer. Dette er med på å bestemme hvilke insekter og sopp som kan bo i stokkene.
Barken males opp før analyser vi kan analysere innholdet.
Masterstudent Geneva Lish maler opp bark.
2023
Da var vi tilbake til stokkene! Først må de veies. Masterstudent Vendel-Agathe Sungot Hide veide dem til mellom 19 og godt over 50 kilo (vekta gikk bare til 50..)
Verkstedet på NMBU har laget et supert respirasjonskammer til stokkene. Her i frakt-posisjon.
Kammeret kan enkelt settes sammen.
Klart for bruk!
Stokkene må dyttes inni kammeret,
Så må kammeret vippes opp plasseres så det står stødig.
Og der var vi klare. Gasstett lokk er montert og to slanger forbinder gassanalysatoren som måler produksjon av CO2 (karbondioksyd) og CH4 (metan) med kammeret. CO2-produksjonen sier noe om nedbrytningen i de ulike stokkene.
Kammer, gassanalysator og stokker. Vi er i gang med målingene!
Vi følger med på mobilen som er koblet opp til gassanalysatoren via WIFI. Fin og jevn CO2-produksjon her. Vi må ha jevn produksjon i tre minutter før vi er fornøyde. En nysjerrig flue følger med.
Kammeret må ventileres mellom hver måling. Det gjøres manuelt med en liten dans.
Vi sjekker om det har vært biller tilstede på stokkene. Her ser vi spor etter barkbiller som har spist og forlatt stokken etter endt larveperiode.
I noen hull så vi barkbiller i august. Montro hvilken art dette er?
Vi får ekstra nærkontakt med en barkbille – muligens granrotbille – Hylastes cunicularius .
Det vokser litt av hvert på stokkene etter et år i skogen. De små, hvite kulene må være en slimsopp.
Og dette må være en toppråtesopp. Den var vanlig på mange av stokkene våre.
Feltarbeidet med stokkeksperimentet i 2023 er formelt avsluttet. Stokkene skal ligge et år til før vi tar nye målinger.